ERP-spådommer som traff – og de som bommet

Du har hørt lovnadene. Men hva har egentlig skjedd?

 

I 2024 kom det en bølge av spådommer om “ERP i 2025”.

 

Sky-ERP skulle bli normalen, AI skulle flytte inn i kjernen, Logistikk og forsyningskjeder skulle bli mer eller mindre selvstyrte, Composable ERP skulle erstatte tunge monolitter og ESG og bærekraft skulle inn i selve ERP-motoren.

 

Mye av dette går igjen i analyser fra blant andre Gartner, BCG, Visma, Devoteam, HerbertNathan & Co, Insight 24-7, Tellmann, PWC og Sopra Steria. Samtidig har jeg – blant annet i «Forretningssystemer 2025 – fra back-office drift til vekstplattform» – skrevet om hvordan forretningssystemer må behandles som en strategisk plattform, ikke bare et IT-system i kulissene.

 

Nå står du i 2025/2026 og skal kanskje:

 

• Oppgradere eller bytte ERP
• Vurdere Business NXT, Visma.net eller andre skyplattformer
• Håndtere logistikk, marginer, ESG-krav og stadig mer komplekse prosesser

 

Da er ikke spørsmålet: Hva er trendene?

 

Men: Hva er faktisk reelt – og hva bør du styre etter de neste to årene?

 

1. Hva ble lovet om ERP i 2025?

 

Ser du på rapporter, konferanser og leverandørbudskap fra 2024–2025, går de samme hovedsporene igjen – både globalt og i Norden:

 

1. Sky-ERP som standard

 

Nye prosjekter skulle gå til multi-tenant skyplattformer, med kontinuerlige oppdateringer og redusert teknisk gjeld. Dette ser du igjen i blant annet PwC sin artikkel «Stadig flere implementerer skybaserte ERP-systemer» og hos Visma, både i «Cloud computing trends that will reshape business in 2025» og i «ERP i 2025: Effektivitet, innsikt og vekst».

 

2. AI som motor i ERP

 

ERP skulle bli “AI-infused”: prediktive analyser, automatisert beslutningsstøtte, intelligente assistenter og mer autonome prosesser. Både Gartner, BCG og artikler som «Slik forandrer AI fremtiden for ERP» (Computerworld) beskriver dette skiftet.

 

3. Hyperautomatisering – særlig i økonomi og logistikk

 

Automatisering skulle gå fra enkel workflow til helhetlige verdikjeder – fra ordre til kontant og fra innkjøp til betaling. Visma løfter frem dette i flere sammenhenger, blant annet i artikler om automatisering i Visma Net.

 

4. Composable, modulær ERP

 

I stedet for “ett stort system” skulle ERP være kjernen i et økosystem av bransjeløsninger, WMS/TMS, HR, CRM og analyse, koblet sammen via API-er. Gartner definerer composable ERP som en adaptiv teknologistrategi for å holde følge med endringstakten, noe som omtales i flere sekundærkilder, f.eks. «What is Composable ERP?» (Rootstock, med Gartner-definisjon) og Gartners ERP-topic hub.

 

5. ESG og bærekraft inn i ERP

 

ESG- og CSRD-krav skulle ikke lenger løses i Excel og PowerPoint, men hentes rett ut av ERP, logistikk- og innkjøpsdata. Dette går igjen både i PwC sitt ERP-innhold (ERP-løsning til din virksomhet) og i diverse visma- og bransjeartikler om bærekraft og rapportering.

 

6. Bedre brukeropplevelse og “conversational ERP”

 

Moderne webgrensesnitt, mobilitet og AI-assistenter skulle gjøre ERP mer intuitivt for økonomi, logistikk og drift. Devoteam har blant annet løftet dette på Forretningssystemer 2025-konferansen, og i artikler som «Snart kan du snakke med forretningssystemene dine».

 

Mye av dette harmonerer med det jeg tidligere har skrevet om:

 

• At forretningssystemer må gå fra back-office drift til vekstplattform (se gjerne «Forretningssystemer 2025 – fra back-office drift til vekstplattform»),
• At forskjellen på å lykkes og å feile handler om endringsvilje vs. endringsevne (les gjerne «Endringsvilje vs. endringsevne – derfor lykkes noen aldri med ERP»),
• Og at mange virksomheter sitter på en voksende innovasjonsgjeld – moderne systemer, men gamle arbeidsmåter (mer om det i «ERP-innovasjonsgjeld – når stabilitet blir et hinder for utvikling»).

 

2. Hva ser vi faktisk i Norden i 2025?

 

2.1. Sky-ERP: Standard i nye prosjekter – men porteføljen er fortsatt hybrid

 

Bildet er ganske tydelig:

 

• Nye ERP-prosjekter i Norge, Sverige og Danmark velger i stor grad skyplattformer som Business NXT fra Visma, Visma Net ERP og andre moderne løsninger (se f.eks. Vismas oversikt over ERP for mellomstore og større virksomheter).
• Virksomheter med moderne sky-ERP rapporterer raskere med færre feil, og står bedre rustet på sikkerhet og fleksibilitet – noe PwC også fremhever i «Stadig flere implementerer skybaserte ERP-systemer».

 

Samtidig:

 

• Mange sitter fortsatt på Visma Business on-prem, Global eller eldre Microsoft/SAP-løsninger, ofte med hostet drift og tunge tilpasninger.
• Migrering til sky skjer gradvis – styrt av lisensvilkår, end-of-life, sikkerhetskrav og konkrete behov, ikke bare teknologioptimisme.

 

Akkurat dette skiftet – fra system som back-office til system som vekstplattform – har jeg tidligere beskrevet mer utfyllende i «Forretningssystemer 2025 – fra back-office drift til vekstplattform».

 

Realitet:

 

Sky er standardvalg når du først gjør noe nytt – men du lever i flere år med en hybrid portefølje. Strategien må ta høyde for begge deler.

 

2.2. AI i ERP: Fra buzzword til praksis – men bare der du tar styring

 

AI har reelt flyttet inn i ERP:

 

• Funksjoner for fakturamatching, konteringsforslag, avviksdeteksjon og prognoser
• Assistenter som kan hente tall, forklare avvik og hjelpe deg å navigere systemet

 

BCG viser i «GenAI Can Revolutionize ERP Transformations» at GenAI kan redusere innsatsen i ERP-implementeringer betydelig, men bare hvis teknologien brukes systematisk og integreres i selve leveransemodellen.

 

Slik jeg har skrevet om i «AI i ERP – fra tilvalg til nødvendighet», går AI i praksis fra å være “nice to have” til å bli en forventning: Det gir lite mening å implementere nye økonomi- og ERP-løsninger uten å tenke på hvordan AI kan brukes til å øke kvalitet og redusere manuelt arbeid.

 

Samtidig ser vi at:

 

• de fleste virksomheter har startet med AI
• men mange sliter med å skalere det ut i hverdagen – og få reell forretningsverdi ut av det

 

Ofte er mønsteret:

 

• AI er teknisk tilgjengelig i ERP og tilknyttede verktøy
• men underutnyttet, fordi:
  • datakvaliteten er for svak
  • prosessene er for ustandardiserte
  • ingen har tid eller mandat til å gjøre endringen

 

Dette er selve kjernen i det jeg tidligere har kalt innovasjonsgjeld. Hvis du vil lese mer om det perspektivet, anbefaler jeg «ERP-innovasjonsgjeld – når stabilitet blir et hinder for utvikling».

 

HerbertNathan & Co har også løftet frem akkurat dette i sine analyser av AI i ERP, blant annet i whitepaperet «The state of ERP and agentic AI».

 

2.3. Logistikk og forsyningskjeder: ERP som motor – Excel som “nødvendig onde”

 

På papiret skulle logistikk være et av områdene der teknologiutviklingen slo hardest ut:

 

• WMS/TMS tett integrert med ERP
• EDI og elektronisk dataflyt mot kunder og leverandører
• automatiserte plukk- og lagerprosesser
• bedre ruteplanlegging og kapasitetsstyring

 

I innlegget «ERP for logistikkbransjen» beskrev jeg hvordan ERP i praksis er selve nervesystemet i mange logistikkbedrifter – men at mye av styringen likevel skjer i Excel og e-post.

 

Det bildet er fortsatt gjenkjennbart:

 

• ERP/WMS brukes til kjerneprosessene
• men mye av “limet” mellom salg, lager, transport og økonomi ligger i Excel, e-post og telefon
• ad hoc-løsninger rundt noen få nøkkelpersoner bærer for mye av ansvaret

 

Flere nordiske miljøer peker i samme retning – både Devoteam, Sopra Steria og uavhengige aktører som Insight 24-7, f.eks. i webinarserien «ERP-markedet – sådan bliver du påvirket som kunde og leverandør».

 

Teknologien ligger der til å gjøre mer. Men uten ryddige data, tydelige prosesseiere og en forvaltningsmodell, blir ERP lett en dyrere versjon av gårsdagens system – ikke en reell forbedring.

 

2.4. Composable ERP: Målbilde – ikke status quo

 

Det snakkes mye om composable ERP: ERP som kjerne, omgitt av modulære applikasjoner og plattformer som kan byttes ut over tid.

 

Gartner beskriver composable ERP som en adaptiv strategi hvor du kombinerer moduler og tjenester for å holde tritt med endringstakten i virksomheten (se f.eks. omtale i denne artikkelen om composable ERP og på Gartners ERP-topic-sider).

 

I bloggen «Hva er forskjellen mellom ulike tilnærminger til ERP?» har jeg tidligere sammenlignet best-of-breed, best-of-suite, composable og det jeg kaller “future proof ERP”. Poenget der er at arkitekturvalg må henge sammen med strategi, modenhet og endringsevne – ikke bare med hva som trender.

 

I praksis i 2025:

 

• de fleste har allerede et hybrid-landskap – ERP + HR + CRM + logistikk + rapportering
• forskjellen fremover ligger ikke i å få flere systemer, men i å ta styring på arkitektur, integrasjoner og eierskap

 

HerbertNathan & Co sin rapport «ERP Systems in Scandinavia» og analyser fra Insight 24-7 om ERP-livssyklusen (eksempel på anskaffelsesguide her) understreker det samme: det handler om å forstå markedet, strukturere anskaffelsesprosessen – og være bevisst på hvilke roller ERP, integrasjoner og forvaltning skal spille.

 

2.5. ESG og bærekraft: Ikke lenger bare en rapport

 

Med nye krav til rapportering (blant annet CSRD) blir ESG ikke bare et kommunikasjonsprosjekt, men et dataprosjekt:

 

• du trenger sporbarhet på innkjøp, transport, materialbruk og energiforbruk
• du trenger dimensjoner og struktur i ERP som gjør at tallene lar seg hente ut

 

Dette påvirker direkte hvordan du:

 

• strukturerer kontoplan, dimensjoner og prosjekter
• registrerer logistikk- og innkjøpsdata
• samarbeider på tvers av økonomi, logistikk og bærekraft

 

PwC skriver for eksempel om hvordan moderne ERP gir bedre forutsetninger for rapportering og styring i «ERP: Løsninger og tjenester for din virksomhet», og Visma peker på hvordan sky og AI kobles til bærekraft og rapportering i flere artikler og podcaster, som «Cloud computing trends that will reshape business in 2025» og podcast-episoder om Business NXT og klimarapportering.

 

Bærekraft blir med andre ord en driver for mer ryddige data – og en lakmustest på hvor moden ERP- og logistikkløsningen faktisk er.

 

3. Hva er de mest realistiske ERP-tendensene inn i 2026?

 

Tar du et skritt tilbake, er det noen trender som er mer sannsynlige enn andre – sett fra et nordisk ståsted og med Visma- og logistikkbriller på.

 

3.1. Flere faktiske sky-migreringer

 

Mange virksomheter har i flere år hatt planer om “å gå til skyen”. De neste to årene vil flere bli tvunget til å faktisk gjøre noe:

 

• on-prem-løsninger når end-of-life
• leverandører flytter innovasjon og støtte til skyplattformer
• sikkerhet, integrasjoner og krav fra kunder og eiere gjør det dyrere å bli igjen på gamle løsninger

 

PwC beskriver akkurat dette skiftet i flere artikler, blant annet «10 tips til valg av nytt ERP-system», og Sopra Steria utdyper praktiske sider ved overgangen i «Slik lykkes du med veien til ERP i skyen».

 

I en artikkel som ikke er publisert ennå, «Hva bør du tenke på helt i starten av et ERP-skifte», skriver jeg mer detaljert om akkurat dette: De som lykkes, starter ikke med systemvalg – de starter med hvorfor, behovsanalyse, kritiske prosesser og endringsevne.

 

Forskjellen ligger sjelden i hvilket system du velger – men i hvordan du starter, og hva du velger å ta med deg videre.

 

3.2. AI i hverdagen – ikke som eget prosjekt

 

AI vil i økende grad dukke opp der du jobber – ikke som noe du logger deg på et annet sted for å “teste”.

 

Det mest realistiske bildet i 2026 er:

 

• forslag til bokføring, avstemming og periodisering i økonomi
• bedre etterspørselsprognoser og innkjøpsstøtte i logistikk
• raskere identifisering av avvik i lager, transport og produksjon
• assistenter som kan forklare hvorfor tallene ser ut som de gjør – og foreslå neste steg

 

BCG peker på dette i «GenAI Can Revolutionize ERP Transformations» og i partnerinnholdet rundt SAP og ERP (BCG & SAP-samarbeidet / BCG & SAP side), mens Devoteam har delt nordiske erfaringer med AI i forretningssystemer i blant annet «AI i forretningssystemer – innsikt fra Forretningssystemer 2025».

 

Som jeg skrev i «AI i ERP – fra tilvalg til nødvendighet»: AI blir først verdifullt når den veves inn i helt konkrete prosesser. Det gjelder fortsatt. Gevinsten kommer ikke av at du “tar i bruk AI” på et generelt nivå, men av at du:

 

• velger noen få, konkrete prosesser
• rydder dataene som trengs
• og bygger inn AI i den daglige arbeidsflyten

 

3.3. Modulære løsninger – med ERP som tydelig kjerne

 

Du kommer ikke til å ha ett system som løser alt. Det er heller ikke et mål.

 

Det realistiske bildet i 2026:

 

• én tydelig ERP-kjerne (økonomi, logistikk, prosjekter, masterdata)
• bevisste valg av WMS/TMS, CRM, HR og andre fagløsninger
• en standardisert rapporteringsstack (for eksempel Fabric/Power BI, OneStop Reporting e.l.)
• en dokumentert og forvaltet integrasjonsarkitektur – ikke bare en historisk samling integrasjoner

 

I «Hva er forskjellen mellom ulike tilnærminger til ERP?» går jeg nærmere inn på fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger. Poenget mitt der står fortsatt: Arkitekturvalget bør være bevisst, ikke tilfeldig.

 

HerbertNathan, Insight 24-7 og andre nordiske miljøer (blant annet gjennom ERP-markedsanalyser og webinarer hos Insight 24-7) peker i samme retning: Du må forstå helheten – og ta styring.

 

3.4. ESG som driver for bedre data og prosesser

 

Når tallene skal rapporteres – ikke bare internt, men eksternt – blir “godt nok” fort for dårlig.

 

Du vil merke ESG-kravene på tre områder:

 

1. Struktur

 

Du må rydde i kontoplan, dimensjoner, prosjekter og varedata.

 

2. Prosesser

 

Innkjøp, logistikk og økonomi må jobbe tettere sammen om data og dokumentasjon.

 

3. Systembruk

 

ERP og tilknyttede løsninger må brukes mer konsekvent hvis rapportene skal bli riktige.

 

Her henger ESG tett sammen med innovasjonsgjeld: Hvis du ikke har tatt deg tid til å rydde data og prosesser tidligere, får du regningen nå – i form av mer manuelt arbeid og dårligere kvalitet. Da kan det være nyttig å gå tilbake til «ERP-innovasjonsgjeld – når stabilitet blir et hinder for utvikling» og se på hvordan du kan bruke forvaltning og kontinuerlig forbedring som motvekt.

 

4. Hvordan unngår du å bygge innovasjonsgjeld i skyen?

 

Den største risikoen nå er ikke å velge “feil” plattform. Det er å gjøre et dyrt systemskifte – og så bruke det som om det var gammelt ERP på hostet server.

 

I tidligere blogginnlegg har jeg spesielt løftet frem tre begreper som er nyttige å ha i bakhodet:

 

4.1. Endringsvilje vs. endringsevne

 

I «Endringsvilje vs. endringsevne – derfor lykkes noen aldri med ERP» skiller jeg tydelig mellom:

 

• Endringsvilje – det du sier, skriver og mener
• Endringsevne – det du faktisk klarer å gjennomføre

 

Hvis du planlegger et ERP-løp som forutsetter mer endring enn organisasjonen tåler, bygger du frustrasjon og motstand – ikke gevinst. Her treffer også mye av det Tellmann peker på i artikler som «Hvorfor sette i gang et ERP-prosjekt?» og «Kun 3 av 10 IT-prosjekter gir ønsket gevinst».

 

4.2. Optimal Rate of Change (ORC)

 

I artikkelen «Hva bør du tenke på helt i starten av et ERP-skifte» refererer jeg til BearingPoints begrep Optimal Rate of Change – hvor mye endring organisasjonen faktisk tåler før kostnaden blir høyere enn gevinsten.

 

Noen typiske tegn på at du ligger over din ORC:

 

• for mange parallelle initiativer
• de samme menneskene er involvert i “alt”
• prosjekt og drift kommer i konflikt om kapasitet
• forbedringer skyves frem i tid – igjen og igjen

4.3. Innovasjonsgjeld

 

I «ERP-innovasjonsgjeld – når stabilitet blir et hinder for utvikling» beskriver jeg hvordan innovasjonsgjeld oppstår når du kjøper moderne teknologi, men fortsetter å jobbe på gamle måter:

 

• automatiseringer som aldri aktiveres
• rapporter som aldri tas i bruk
• nye muligheter som alltid må “vente til vi får bedre tid”

 

Risikoen nå er å ta med seg innovasjonsgjelden rett inn i skyen. Forskjellen er at det blir dyrere – og mer synlig.

 

5. Fem spørsmål du bør stille før du løper videre

 

Uansett om du sitter med Visma-løsninger, andre ERP-plattformer eller vurderer et skifte, vil jeg anbefale at du starter med disse spørsmålene:

 

1. Hva er det viktigste vi vil at ERP skal bidra til de neste 3–5 årene?

 

Er det vekst, bedre marginer, høyere leveringspresisjon, bedre kontroll, ESG – eller en kombinasjon? I «Forretningssystemer 2025 – fra back-office drift til vekstplattform» skisserer jeg noen typiske utviklingsretninger du kan bruke som rammeverk.

 

2. Hvilke 3–5 prosesser er mest kritiske for oss?

 

Typisk:

 

• ordre–til–kontant (Order-to-cash)
• innkjøp–til–betaling (Purchase-to-pay)
• lager og logistikk
• prosjektøkonomi
• lønn/HR der det er mye kompleksitet

 

I den kommende artikkelen «Hva bør du tenke på helt i starten av et ERP-skifte» går jeg nærmere inn på hvordan du kan kartlegge dette på en strukturert måte – veldig i tråd med tankegangen Tellmann beskriver i «Sjekkliste før oppstart av ERP-prosjekter».

 

3. Hvor ærlige er vi om egen endringsevne?

 

Har dere faktisk kapasitet til det dere planlegger – eller må ambisjonene justeres for å unngå overbelastning? Her kan det være nyttig å bruke noen av refleksjonene fra «Endringsvilje vs. endringsevne».

 

4. Hvilken arkitektur ønsker vi oss – og hvem eier integrasjonene?

 

Hva skal ERP være system of record for? Hva skal ligge i andre systemer? Hvordan forvalter dere dette over tid?

 

Hvis du vil se mer om de ulike tilnærmingene, anbefaler jeg innlegget «Hva er forskjellen mellom ulike tilnærminger til ERP?» og gjerne å kikke på uavhengige analyser fra HerbertNathan & Co og Insight 24-7.

 

5. Har vi en tydelig forvaltningsmodell fra dag én?

 

Hvem eier prosessene? Hvem prioriterer forbedringer? Hvilken rolle skal partneren ha? Hvordan sikrer dere at løsningen blir bedre hvert år – og ikke sakte tyngre?

 

Dette er mye av kjernen i det jeg skriver om innovasjonsgjeld og forvaltningsmodeller – og som også underbygges av erfaringer fra miljøer som Tellmann og Devoteam.

 

Til slutt

 

Spådommene om 2025 traff ganske godt på retning: Mer sky. Mer AI, mer modulært og mer fokus på bærekraft.

 

Det avgjørende spørsmålet for deg inn i 2026 er ikke om trendene er riktige, men:

 

Hvordan gjør dere de neste to årene til perioden der dere faktisk tar ut gevinstene av ERP-investeringene – i stedet for å bare lese om hva systemene “kunne ha gjort”?