Den nye visjonen fra mange ERP-leverandører er klar: menyer er gammeldags, skjemaer er friksjon, lister er for de som ikke har skjønt fremtiden. Du skal bare skrive eller si hva du vil ha gjort, så ordner AI-agenten resten. Grensesnittet er en chat-boks. Av og til et stemme-interface.
Det er et imponerende konsept. Det er også et konsept som leverandørene er mye mer forelsket i enn brukerne deres.
Jeg har lyst til å stille et spørsmål som overraskende få stiller i disse demoene: for hvem?
Frekvens er den variabelen ingen snakker om
Det er stor forskjell på å bruke et ERP-system én gang i uka og å bruke det åtte timer om dagen. For den som åpner systemet sjelden, og som ikke husker hvor «ny prosjektkostnad» ligger i menyen, er en chat-boks fantastisk. Hen beskriver hva hen vil, og systemet gjør det.
For regnskapsmedarbeideren som registrerer 200 fakturaer på en formiddag, er chat-boksen et regress. Hen har trent fingre, snarveier, og en muskelhukommelse som gjør at hen jobber raskere enn noen agent kan svare. Hen trenger ikke å snakke med systemet – hen trenger at systemet ikke kommer i veien.
Dette gjelder ikke bare regnskap. Det gjelder lønnskjørere, logistikkoperatører, prosjektledere som godkjenner timer, innkjøpsansvarlige som behandler bestillinger. Det er de høyfrekvente brukerne som bærer mest av belastningen i et ERP-system – og de er de som har mest å tape på et grensesnitt designet for sjeldne, komplekse oppgaver.
Når kunden selv ber om «ren chat»
Det interessante er at det ikke bare er leverandørene som ønsker dette skiftet. Jeg har flere ganger sittet i møter der den fremoverlente daglige lederen sier «jeg vil at hele systemet skal være naturlig språk – bare la folk skrive eller snakke, så ordner agenten resten». Det er en visjon jeg forstår godt, og den kommer fra et reelt ønske om å forenkle.
Men det er nesten alltid en visjon formulert av noen som ikke selv bruker systemet åtte timer om dagen. Når jeg spør den samme lederen hvordan deres egen e-post hadde fungert hvis hen bare kunne snakke med en agent i stedet for å se innboksen, blir hen stille et øyeblikk. Innboksen er strukturert av en grunn. Det samme er kontoplanen, prosjektlisten og fakturakøen.
Mitt råd til ambisiøse kunder her er enkelt: spør de menneskene som faktisk skal bruke systemet hver dag, hva de vil ha. Ikke gjett, ikke ekstrapoler fra egne preferanser. Du vil nesten alltid få et annet svar enn det demoen antyder.
👉 Les del 1 av serien «AI i ERP – mellom løfter og virkelighet»: Når leverandørens AI-visjon løper fra din endringskapasitet
Hva er konversasjonelle grensesnitt faktisk gode til?
De er gode til:
- Sjeldne oppgaver der brukeren ikke husker hvor funksjonen ligger
- Komplekse spørringer som ellers ville krevd rapportbygging
- Oppgaver på tvers av moduler der menyhierarkiet skaper friksjon
- Brukere som ikke har formell opplæring i systemet
De er ikke gode til:
- Høyfrekvent rutinearbeid
- Oppgaver der presisjon er viktigere enn fart
- Bulk-operasjoner
- Oppgaver der brukeren trenger oversikt over flere objekter samtidig
Dette burde vært en åpenbar konklusjon. Det er det ikke, fordi det ikke er en kommersielt interessant konklusjon. «Vi har bygget et ekstra grensesnitt for de 20 % av oppgavene der det gir mening» selger ikke som keynote. «Vi har redefinert ERP» gjør det.
Den hybride fremtiden er den realistiske
Det jeg tror vi faktisk kommer til å se de neste årene, er en hybrid: AI-agenter under panseret som forenkler, automatiserer og foreslår – kombinert med strukturerte grensesnitt over, ikke under, for de som faktisk gjør jobben hver dag.
Den nye listevisningen din kan ha en «spør om denne dataen»-knapp. Skjemaet ditt kan ha et felt der du kan beskrive en kompleks situasjon i fritekst som systemet konverterer til strukturerte verdier. Dashboardet ditt kan ha en agent som forklarer hvorfor en KPI har endret seg. Men kjernen – listen, skjemaet, dashbordet – bør være der.
Å rive ned strukturerte grensesnitt for å erstatte dem med chat er som å rive ned tastaturet ditt fordi du nå har stemmestyring. Stemmestyring er fint, til en viss grad. Du vil fortsatt ha tastaturet.
Hvorfor leverandørene driver denne fortellingen
Det er ikke noen konspirasjon her. Leverandørene har et reelt insentiv til å differensiere seg, og «agent-først-ERP» er en sterk differensiator i et marked der modulær funksjonalitet er ganske lik på tvers av leverandører. Det er også en mulighet til å reposisjonere prismodellen – en agent som kjører på vegne av en bruker kan prises på antall handlinger, ikke på antall lisenser. Det er en ny inntektsmodell.
Ingen av disse motivene er feile. Men de er leverandørens motiver, ikke kundens. Det er du som må sortere.
👉 Les del 2 av serien «AI i ERP – mellom løfter og virkelighet»: «AI sa det» – ukritisk bruk er den største risikoen i kunnskapsarbeid
Hva bør du kreve av leverandøren?
Når noen viser deg fremtiden av ERP-grensesnittet, spør:
- Hva skjer med den eksisterende, strukturerte måten å gjøre denne oppgaven på? Forsvinner den, eller består den parallelt?
- Hvor mange tastetrykk eller sekunder tar en typisk oppgave i det nye grensesnittet sammenlignet med det gamle?
- Hvordan ser det ut for brukeren som gjør denne oppgaven 100 ganger om dagen?
- Hvilke handlinger kan brukeren ikke utføre uten å gå via agenten?
Det siste spørsmålet er det viktigste. Et grensesnitt der du kan bruke chat er en mulighet. Et grensesnitt der du må bruke chat er en innskrenkning.
Min konklusjon
AI kommer til å forandre ERP. Det er ingen tvil. Men forandringen kommer ikke til å være at vi alle sitter og chatter med systemene våre fra 2027. Den kommer til å være at systemene blir smartere under panseret, mens grensesnittet – for de fleste brukere, mesteparten av tiden – fortsatt ser ut omtrent som det gjør i dag, bare bedre.
De leverandørene som forstår dette, kommer til å vinne kundene som faktisk skal bruke systemet i mange år. De som ikke gjør det, vinner keynotes.
De tre første artiklene i denne serien har handlet om gapet mellom det AI lover og det AI leverer. Mellom det leverandørene vil at vi skal tro, og det vi som rådgivere ser i den virkelige bruken. Jeg er ikke pessimist på vegne av AI i ERP – tvert imot. Jeg vil at vi skal være de første til å hente ut den reelle verdien, ikke bare de første til å abonnere på modulene.
Det krever at vi sier fra når premissene ikke stemmer. Det krever også at vi gjenkjenner den infrastrukturen som faktisk er i ferd med å forandre bransjen – selv når den ikke kommer i form av en keynote-demo.
I del 4, den siste i serien, ser jeg på nettopp dette: en åpen protokoll som har vokst eksplosivt det siste året, og som kommer til å forme hvordan AI faktisk får gjort noe i ERP-en din.